Høsten 2019 var det kl art fra "guttas" årlige tur. For 8. år på rad skulle vi på en langhelg. Som så mange ganger før falt også denne gangen valget på Øst Europa, nærmere bestemt Minsk, hovedstaden i Hviterussland. Lukachenko anses som den siste gjenværende diktator i Europa. Et lite signal fikk vi vel da vi ankom hotellet, og så at koffertene var åpnet, og det var rotet godt rundt. Men who cares, ingenting var borte.

Byen er stor i utstrekning, med en 5 kilometer lang aveny som hovedfartsåre. Her det mange prangende bygninger som ruver; rådhus, bibliotek, teater og mye annet. Byen har storslagene plasser, flotte, store grønne lunger, og en hyggelig gamleby (selv om akurat den betegnelsen er litt på grensen). I gamlebyen var det et vell av hyggelige spisesteder, puber og barer.

Byen er selvsagt også preget av de grå, stalinistiske bygningskolossene. Det var heller ikke vanskelig å se de store forskjellene i boligstandard for innbyggerne. 

For oss som kun snakket engelsk var jo språket tidvis en utfordring, men etter noen misforståelser, litt fingerspråk, noen smil og god vilje hos begge parter, så løste det seg alltid. Veldig hyggelige folk!